Kunnskapssamfunnet

– I det moderne kunnskapssamfunnet blir koblingen mellom arbeid, verdighet og personlig identitet hardere og hardere. Du er ikke noe uten at du jobber, og arbeidet følger deg bestandig. Jeg tror denne utviklingen er både sunn og usunn. 

Det sier Tian Sørhaug, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Mange vil kjenne ham igjen som medlem av ekspertpanelet i NRK-programmet «Lyngbø og Hærlands Big Bang». Arbeid og identitet er tema Sørhaug har jobbet mye med i sin forskerkarriere, og han forteller at utviklingen av det moderne arbeidslivet har gått i en annen retning enn mange forskere tidligere trodde: 

– På 1970-tallet trodde en del samfunnsvitere at det ville skje en frikobling mellom verdighet og arbeid, men det motsatte har skjedd. I vår verden må du arbeide for å ha verdi, og hva slags jobb du har sier noe om verdiene dine. Selv små barn vet jo hva de vil bli i dag – spør du dem er det en yrkestittel som dukker opp. Denne harde koblingen mellom verdi, arbeid og identitet gjør at selv rike mennesker jobber veldig mye i moderne samfunn. Se på folk som Røkke og Fredriksen – de jobber som bare det. I andre sivilisasjoner jobber ikke de rike. 

Pyramide på hodet 

Sørhaug understreker at det selvsagt er store forskjeller fra yrkesgruppe til yrkesgruppe. Det klassiske «åtte-til-fire-arbeidslivet» er fortsatt til stede i svært mange yrker. Men i en rekke kunnskapsbaserte yrker er skillet mellom arbeid og fritid mye mer utydelig enn tidligere. 

– Jobber du på gamlehjem eller fabrikk er arbeidet fortsatt viktig for deg, men du bærer det ikke nødvendigvis med deg overalt. For dem som lever av kunnskapen sin, eksempelvis forskere eller journalister, er arbeidet blitt bærbart. Det har klebret seg til deg og følger deg bestandig. Kravet til at du alltid skal være tilgjengelig med kunnskapen din er større, og kunnskapen din blir en del av deg på en helt annen måte. Det skaper en annen type verden. 

Og i denne verdenen er for eksempel Maslows behovspyramide, som tidligere sto sentralt i mye arbeidslivsforskning, i ferd med å bli avleggs. I dag inntreffer behovet for selvrealisering, som troner på toppen av pyramiden, langt tidligere enn før: 

– Man er ikke så opptatt av pyramiden lenger, for i et kunnskapsbasert arbeidsliv begynner du ofte tett opptil selvrealiseringen. På en måte er den snudd på hodet – det som fantes på toppen av pyramiden ligger mer i bånn nå. Det er noe med den utviklingslinjen som lå i Maslows tenkning som ikke er så aktuell å bruke lenger. 

Fra utslitt til utbrent 

Sørhaug ser både positive og negative sider med utviklingen av et nytt arbeidsliv. Når arbeidet ikke lenger er knyttet til tid og sted på samme måte viskes skillet mellom arbeids- og familieliv ut, og det oppstår en konkurranse mellom de to. For mange arbeidstakere blir det uklart hvor mye de må jobbe for at det skal være tilstrekkelig. 

– Det er litt grunnleggende rart at folk rapporterer at de trives bedre og bedre på jobb, samtidig som sykefraværet ikke går ned. Moderne arbeid er ofte både utfordrende og utviklende, men samtidig krevende og utrygt. Du har kanskje ikke et klart nok bilde av hva som er godt nok, hva som er stor nok innsats. Det er alltid riktig å gjøre mer, og det er aldri nok. Dette er en grunnleggende ambivalent utvikling. 

Samtidig er stadig flere sin egen dommer.

 – Det er du som gransker om jobben du gjør er god nok eller om du skulle ha gjort mer. Dette gir en pussig blanding av mere frihet men kanskje samtidig mer indre tvang. Jobbet du ved et samlebånd slapp du å identifisere deg med det du gjorde, og hvis noe gikk galt var det formannens feil. Når du lever av din egen kunnskap er det per definisjon din skyld hvis noe går galt. Jeg har skrevet i en artikkel at i det gamle arbeidslivet ble du utslitt – i det nye blir du utbrent, sier Sørhaug. 

Online-arbeidsliv 

Moderne informasjonsteknologi, som gjør at du kan være tilgjengelig og interagere hele tiden, er en viktig del av endringen. Epost og mobiltelefoner gjør at en ikke kan lukke kontordøren lenger. Gjennomsiktigheten blir større, og samtidig kravet til å kunne levere arbeid av høy kvalitet nærmest til en hver tid.

 – Dette er det vi kaller online-arbeidslivet. Mange har gått fra arbeid der det var viktig å være «on time» til et arbeid der det viktige er å være online. Samtidig er alle kunder, og du må vise deg frem og ta deg godt ut hele tiden. Dette fører til at arbeidslivet også blir estetisert, forfinet og personfokusert. Dermed blir det kanskje mindre plass til folk som er annerledes, tror Sørhaug, som imidlertid understreker at dette ikke er synonymt med en brutalisering av arbeidslivet: 

– Nei, arbeidslivet var langt mer brutalt før. Selv om mange er mer presset i dag har det skjedd massive forbedringer på alle områder. Det er tross alt bedre å være utbrent enn å bli skadet av løsemidler, dø av asbest eller få store ergonomiske problemer grunnet monotont arbeid i et helt liv. 

Behov for kontroll 

Sørhaug peker på at det finnes motkrefter mot utviklingstrekkene. Når arbeidslivet individualiseres, vil de som har økonomiske interesser få økt behov for å holde en grad av kontroll med sine ansatte. 

– Beslutninger og myndighet trekkes i dag ofte nedover i organisasjoner; det er jo tøys å ansette en kunnskapsrik person hvis han ikke skal få bruke sitt faglige skjønn. Men samtidig ser vi en økende betydning av finansielle beslutninger, og dette gjør ting konfliktfylte. Eierinteressene er mer fokuserte på finansene i dag enn for 30 år siden, og har behov for gjenvinne kontroll med denne individualiserte måten å jobbe på. Så det er ikke snakk om noen enkel bevegelse mot ett sted – det er alltid motkrefter. Dagens IKT-systemer er med på å gjøre ting transparente. På en måte er det flott at du ser hva som foregår og har bedre kontroll på prosesser, mener Sørhaug.

 – Samtidig er ikke full gjennomsiktighet bra, det ødelegger tillit og slakk. I alle former for arbeidsliv har folk behov for å ta pauser hvor de ikke blir sett. Men mobil, epost, og så videre, gjør at du ikke kan gjemme deg og aldri er borte.